Skriv det ned så du husker det, og ikke blir overrasket hver dag resten av livet: Kreps-babyen din vil skifte humør like ofte som du skifter bleie. Det er en merkelig, ny verden for det månestyrte spedbarnet. Han vil være fascinert av deilige ting å spise og drikke, og han vil elske alle de fargerike bildene som passerer foran de skarpe, små øynene hans og brenner seg fast i det uutslettelige minnet hans. Det han opplever, vil aldri forlate ham. Når han blir gammel og grå, vil Kreps-gutten eller -jenta huske hver eneste følelse og stemning, og kunne gjenskape det som et nøyaktig bilde.
En av de kjæreste Kreps-kvinnene jeg noen gang har kjent, ble født i Europa, og når hun var syk, sang hun hvert eneste ord av de russiske vuggesangene hun hadde hørt som barn, selv om hun kom til Amerika for nesten et halvt århundre siden. De fleste av oss ville vært heldige om vi i det hele tatt husket melodien eller teksten til «Byssan lull».
Fra frokost til leggetid vil det travle sinnet til Kreps-barnet registrere alt det ser og hører. Det er vanskelig for verdensvante voksne å følge ham opp på hans Måne-fjell av drømmer eller gå ved siden av ham når han vader i bekkene av sin lysende fantasi. Følelsene hans er rike, fargerike og varierte, men likevel kan han være ensom.
Å leke med månebarn kan være veldig morsomt. De er små, underfundige skapninger, med komiske uttrykk og øyne som nesten snakker av seg selv. Ansiktstrekkene skifter stadig – vrir seg i tårer, fordreies i grimaser eller brer seg ut i brede smil. Det er fascinerende å følge disse elastiske uttrykkene, men du vil ofte ønske at du kunne forutsi når han kommer til å fnise, eller få det fjerne blikket i øynene mens han lytter til den merkelige musikken hvert Måne-barn hører.
Disse barna har enda større følelsesmessige behov enn gutter og jenter født i Fiskene. Mer enn for noen andre barn har det tidlige hjemmemiljøet den sterkeste påvirkningen på Krepsen. Fra spedbarnsalder og gjennom tenårene er unge krabber enormt avhengig av reaksjoner fra foreldre og søsken. Månebarnet ditt kan være for sjenert til å uttrykke sine innerste ønsker, men i hemmelighet lengter han etter å bli tatt vare på, kjælt for og beundret. Hvis han ikke får oppmerksomhet og anerkjennelse fra familie, venner og slektninger, kan han rett og slett bli knust av avvisning
Jeg har en nær venn som er født i juli. En sen kveld på kjøkkenet hennes (hvor ellers?) snakket vi om barndommen hennes.
Hun fortalte meg: «Da jeg gikk på barneskolen, ga foreldrene mine meg ti eller femten øre i uka som jeg kunne bruke. Men jeg brukte dem aldri. Jeg sparte dem, så jeg kunne dele ut en premie.»
«For hva da?» spurte jeg.
Et vemodig uttrykk gled over det utrolig levende ansiktet hennes. «Jeg pleide å tilby femti øre ved slutten av hver måned til den vennen som hadde vært snillest mot meg.»
Først ble jeg underholdt og begynte å minne henne på alt godteriet og alle godsakene hun hadde gått glipp av ved å gi bort hele ukepengene sine for å bli behandlet vennlig – men noe i øynene hennes fikk meg til å ombestemme meg.
Selv om den unge Krepsen din i ungdomsårene kortvarig kan bli en rebell uten sak, er den lille krabben i de tidlige, sårbare årene som regel lett å håndtere og disiplinere. Hans indre liv er svært virkelig for ham, og han kan gladelig leke alene i mange timer. Han kan til og med ha en usynlig lekekamerat med et navn som Boris eller Betty, som hjelper ham å lage sølekaker, plante innbilte blomster eller leke cowboy og indianer. Den oppdiktede Boris eller Betty er alltid veloppdragen og høflig. De lar alltid Kreps-barnet vinne og gir etter for ønsket hans om å være en mild leder – uten protest. Noen ganger kan disse fantasivennene forsvinne i ukevis, men de kommer tilbake så snart en virkelig nabovenn eller skolekamerat sårer de små månefølelsene eller kommanderer Måne-barnet for mye rundt.
Enn hvor føyelig og stille som de fleste Krepse-barn er, er Krepsen et kardinalt soltegn for lederskap. Til tross for sine ømme følelser og milde manerer er de ikke følgere. Det finnes en sterk grad av selvstendig tenkning og individualisme.
Hvis barnet ditt følger det samme mønsteret som de fleste julibarn, vil han ofte få viljen sin og bli litt bortskjemt her og der. Det er det knirkende hengselet som får mest olje. Han knirker ikke akkurat, men han kan bli mektig gråtkvalt når han blir ignorert eller behandlet hardt. Snakk om tårer! Et Måne-barn kan gråte elver og oversvømme et rom. Det er som om noen har latt kjøkkenkranen stå og renne. Hvis all denne fuktigheten ikke gir ham den ømme sympatien han trenger for å utvikle sunne følelser, kan den lille Kreps-gutten eller -jenta vokse opp til en tørrøyd voksen med et goldt hjerte, ute av stand til lett å gi eller motta kjærlighet – søkende ensomhet, med få varme vennskap – og til slutt bli en einstøing i alderdommen.
Når en så sensitiv liten krabbe er i din varetekt, er det virkelig viktig å le og gråte sammen med ham og roe frykten hans. Han vil ha en hel flokk av dem. Ditt eget Måne-barn har kanskje ikke hver eneste på listen, men det vil helt sikkert ha flere. Han kan være redd for å sovne i mørket uten et mykt nattlys, redd for ild og fyrstikker, redd for raske biler og høye lyder. Han kan frykte fremmede, store dyr, sterkt lys, mat han aldri har smakt før, lyn og torden.
Mange unge månebarn blir melankolske når det regner. En vår- eller høstbyge kan gjøre underlige ting med den indre naturen. Den kan plutselig få ham til å ville skrive et dikt, male et bilde eller lage musikk. Andre ganger kan den få ham til å gjemme det lille, redde hodet sitt under dynen, mens den nederste halvdelen av kroppen stikker ut og skjelver synlig.
Dette barnet trenger mye følelsesmessig innlevelse for å utvikle sine fine, kjærlige, kunstneriske og skapende egenskaper. Hvis dette gis helhjertet i de formende årene, vil det hjelpe ham å vokse til en tålmodig, generøs, stille selvsikker og åpenhjertet voksen. Hvis oppmerksom forståelse blir nektet ham, kan hans naturlige medfølelse og mildhet forvrenges og vris til selvmedlidenhet og bitter, taus grubling. Frykt, dersom den ikke håndteres tidlig, kan utvikle seg til irrasjonelle fordommer og hat. Små krabber som har fått sin følelsesmessige vekst hemmet, kan noen ganger bli mistenksomme «snappere», ofte hevngjerrige og til og med selvmordstruede. På sitt beste lever disse humørfylte, ulykkelige mennene og kvinnene triste og begivenhetsløse liv, med mindre de tar en dramatisk beslutning om å begrave seg i arbeidet med å bygge et finansielt imperium eller utvikle et latent talent. Begge deler kan barmhjertig erstatte den kjærligheten og hengivenheten som ble holdt tilbake fra det milde månehjertet da det var mest sårbart – i barndommen.
Det kan ikke understrekes sterkt nok at disse sensitive barna kan forestille seg sår og fornærmelser, og dikte opp en avvisning som aldri fant sted. Det må tas særlig hensyn for å overbevise dem om at de er gode, kloke, pene eller kjekke, elsket og ønsket. Mange foreldre fornemmer dette, og derfor blir mange små krabber så bortskjemt hjemme at de får et sjokk som voksne når de oppdager at verden ser kjølig og uinteressert på deres personlige ønsker. Ikke rart at så mange Krepsen-barn kjærlig minnes mamma og nærmest bygger en helligdom for henne når de blir eldre. Ingen andre vil noen gang bry seg fullt så mye igjen. Det store spørsmålet med et Måne-barn er alltid om man skal være for streng og dermed forvrenge det, eller for ettergivende og dermed skjemme det bort. Å finne den gyldne middelvei er aldri enkelt, og problemet kan holde deg våken noen netter.
Nøkkelordet er: slapp av. Kjærligheten finner som regel veien. Den beste formelen er en god, gammeldags ørefik når det trengs, kombinert med rikelig med klemmer og kyss og mange fysiske uttrykk for hengivenhet til alle andre tider.
Lærere opplever vanligvis at Krepsens gutter og jenter er kløppere i historie. De glemmer sjelden datoer eller hendelser. Det er fordi de, takket være sin speillignende følsomhet, kan lese om noe som skjedde for mange år siden og nesten tro at de selv var der. Hvis Paul Revere, Thomas Jefferson eller Abraham Lincoln selv kunne vende tilbake og fortelle sine historier, ville de sannsynligvis ikke blitt gjenfortalt med særlig mer farge enn den typiske unge Krepsen bruker når han snakker om begivenhetene i den dunkle og støvete fortiden. Det er som om de faktisk så slaget ved Lexington, undertegningen av Uavhengighetserklæringen og skuddet som ble avfyrt mot Fort Sumter. Det finnes knapt en detalj de ikke kan forestille seg.
Det er lett å forstå hvorfor så mange av disse følsomme guttene og jentene går videre til scenen, blir kreative fotografer eller følger en fremragende karriere innen musikk eller kunst. Lærere som underviser det unge, månepregede sinnet kan av og til klage over stahet eller dagdrømming, men det er sjelden at noen av disse svakhetene blir så fremtredende at de virkelig skaper problemer. Det kan forekomme noe overdrivelse. Gutten kan beskrive prøvelsen med å bli angrepet i skogen av en farlig bjørn for å forklare noen skrubbsår som egentlig skyldes et fall fra sin egen veranda. Jenten kan gi en trist beretning om hvordan hun ble låst ute uten kveldsmat av grusomme foreldre, etter det som bare var en mild krangel med familien. Men noen skrøner kan forventes når man tar i betraktning de sterke mentale inntrykkene som skapes ved å lese eventyrhistorier med den månepregede fantasien.
Når det finnes ekte hjertesorg, i stedet for innbilt tragedie, vil det typiske Kreps-barnet vanligvis forbli stille og nekte å snakke om det. Det finnes et gammelt kinesisk ordtak: «Den som virkelig er såret, snakker ikke.»
Som Vekt-barnet kan lykkelige, unge Kreps-barn få familiens matregning til å nå fantastiske høyder, og det er vanlig å måtte trøste sårede følelser forårsaket av kallenavnet «Tjukken». Hvis det er mye grubling eller nervøsitet, kan kallenavnet bli «Tynningen». Det er best å styre unna alle kallenavn med Måne-barn. De bør aldri ert es.
De fleste unge «krabber» ser frem til å arbeide for lønn, og de vil saumfare nabolaget etter småjobber. Kreps-barnet ditt vil tidlig begynne å klippe gress, rake løv og passe barn. Han vil levere flasker for pant, hjelpe til med å henge opp klesvask, assistere renovasjonsarbeiderne, selge limonade ved veikanten eller finne på hva som helst som kan få det til å klirre i lommene hans. Ørene, femøringene, tiøringene, tjuefemøringene – og til slutt kronene han tjener – vil bli nøye regnskapsført, og en god del av dem spart. Etter en stund kan det hende du selv sparer litt – på ukelønnen hans. Han vil sannsynligvis skaffe seg egne lommepenger tidligere enn andre barn og være stolt av det. På mange måter vil han være skånsom mot lommeboken din. Disse barna arbeider ofte for å finansiere sin egen utdannelse. Guttene vil ha en sunn nysgjerrighet på forretningslivet. Jentene vil også være effektive i pengesaker, men de vil dessuten bruke mye tid med dukkene sine og på å bake kaker, som øvelse til sin fremtidige rolle som mødre.
Kreps-barnet vil holde deg underholdt med vitsene sine og sin smittende latter. Han kan lage morsomme grimaser som ligner Halloween-masker, og han ser humoren i enhver fasett av mennesketoget som passerer forbi. Gi ham, om mulig, en liten jordflekk han kan kalle sin egen, hvor han kan plante med sine grønne fingre og se det gro. Han vil være ømt opptatt av slektninger som er syke, økonomiske kriser i familien og vanskelighetene til venner og naboer. Måne-barn elsker bøker om heroiske mennesker som trosset motgang for å utføre store gjerninger, og de vil være spesielt milde og medfølende mot dyr. Men hvis de selv føler seg grusomt behandlet, kan de føre grusomheten videre – eller snarere speile den – mot andre som er mindre enn dem selv, i en slags «spark katten»-progresjon. Unge krabber kan leve opp til navnet og være ganske grettne, men slike humør varer sjelden mer enn noen få timer før de erstattes av et elskelig, litt sprøtt smil.
Når du slukker lampene ved leggetid, kan du undre deg – slik alle foreldre gjør – over en dag i en ikke altfor fjern fremtid når det lille hodet som stadig dukker opp «for enda et glass vann», vil være borte. Huset vil da være stille og tomt for hans vekslende tårer og latter, etter at den morsomme, fantasifulle lille krabben har krøpet av sted for å stifte sin egen familie. Vil han glemme? Ikke hvis han er født i slutten av juni eller i juli. Årene kan gå, og han kan seile på fjerne hav, men du kan beholde erteposen hans – den han ga deg den lørdagen dere kranglet – på kommoden hans. Og du kan la filledukken hennes ligge på sin plass i vinduskarmen. Ditt Måne-barn vil komme hjem igjen mange ganger gjennom alle morgendager – for å møte gamle minner og vende tilbake til fortiden. Uansett hvor mange mil som skiller ham fra gårsdagen, er stedet han bor alltid innen rekkevidde av hjemmet. Hold kakeboksen full.
