Hvordan gjenkjenne VEKTEN
Vekter hater å være uhøflige, men de vil rette på det skjeve bildet på veggen og slå av den bråkete TV-en din. Vekter elsker mennesker, men de hater store folkemengder. Som milde fredsduer vandrer de forsiktig rundt og megler og ordner opp i krangler mellom andre mennesker, men de setter likevel pris på en god diskusjon selv. De er vennlige og hyggelige, men de kan også være furtne og hater å ta imot ordre. Vekter er svært intelligente. Samtidig er de er utrolig naive og godtroende. De vil snakke hull i hodet på deg, men de er fantastisk gode lyttere. Vekter er rastløse mennesker. Men de skynder seg eller stresser sjelden. Er du forvirret? Du er ikke alene. Det er en frustrerende inkonsekvens ved dette soltegnet som forvirrer vektene like mye som alle andre.
Mange vil fortelle deg at Vekten er bare kjærlighet og skjønnhet og sødme og lys. Og det er greit så langt det passer, men særlig nøyaktig er det ikke. Det beskriver heller ikke Eugene O’Neill. Bare fordi tegnets symbol er rettferdighetens gylne vekter, må du ikke tro at vekter alltid er i perfekt balanse. Det kan virke som en logisk slutning. Tross alt er hensikten med vekter å skape balanse. Men har du noen gang sett balanseringsprosessen til en gammeldags, farmasøytisk skålvekt? Det ultimate målet er å få begge sider i balanse, men hva skjer? Først henger den ene siden er lavt, så den andre. Opp og ned, og de dupper under før det blir perfekt balanse. Bare prøv å se dem i aksjon.
Aldri mer vil du sitte med et indre bilde av en Vekt som et rolig, avbalansert, søtt, høflig og sjarmerende menneske. Du vil ha et mentalt bilde av en person som har den slags gemytt halvparten av tiden. Den andre halvparten av tiden kan Vekten være irriterende, kranglete, sta, rastløs, deprimert og forvirret. Vekten er først opp og så ned. Han svinger én vei, så en annen. Og plutselig, som en skålvekt – i perfekt balanse! Det er himmelsk. Men først vil det alltid være den perioden av veiing og dypping før den himmelske balansen inntrer.
Utseendet til disse menneskene kan kreve nesten like mye konsentrasjon som personligheten deres. Det finnes ingen typiske Vekt-trekk, bortsett fra Venus’ smilehull. Vektens ansiktstrekk er nesten alltid jevne og balanserte. De er tiltalende, men ikke spesielt iøynefallende, så det er lettere å begynne med smilehullene. Det vil vanligvis finnes et par i kinnet eller i haken. Hvis du ikke finner dem i ansiktet, kan du sjekke om knærne har smilehull. Mange Vekt-knær har smilehull. Men vær forsiktig. Svært få jenter vil tro deg hvis du forteller dem at du bare stirrer på knærne deres «fordi jeg ønsker å sjekke om du er født i oktober.» Være diskret, men sjekk. Med mennene kan selvsagt buksene utelukke muligheten for å se etter dette sporet, med mindre du er på stranden eller spiller tennis. Men ikke mist motet om du finner smilehullene, men så oppdager at personen ikke er født i oktober likevel. De sjarmerende smilehullene har rett til å være der, for han eller hun vil ha ascendanten i Vekten, så din gjetning stemte likevel.
Etter at du har avklart det med smilehullene, se på hele ansiktet. Det vil alltid ha et utpreget vennlig uttrykk. Selv når Vekten er sint, vil han eller hun på en eller annen måte greie å se mild ut, eller i det minste nøytral. Stemmen til Venus er vanligvis mild og klokkeklar, og disse menneskene hever sjelden stemmen til skriking eller brøling. En Vekt er det eneste mennesket på jorden som kan si: «Jeg hater deg og kommer til å klappe til deg,» og høres ut som om han siterer kjærlighetsdikt. Munnen er vanligvis bueformet, og leppene kunne ha vært beskrevet i litterær stil som «lepper som kirsebærvin». Faktisk minner det typiske Vekt-ansiktet mest av alt om en eske sukkertøy. Eller en søt kake. Noen av dem ser ut som kjærlighet på pinne i menneskeform, eller en karamellis toppet med rik, pisket krem. De liker å spise disse tingene også, og hvis noen Vekter leser dette, er de trolig ødelagt av sult nå.
Kvinnene er nesten alltid pene, og mennene er vanligvis kjekke. Likevel, ikke alle de vakreste menneskene i verden er Vekter. Venus’ skjønnhet er i en klasse for seg selv, og det er ikke alltid lett å skille Vekten fra det vakre utseendet til andre soltegn. Min egen hemmelig måte å gjenkjenne dem på, er å begynne med å se for meg det tiltaltende uttrykket til Dwight Elsenhower og Brigitte Bardot og ta det videre derfra. Problemet er at noen ganger vil kvinnene vil se ut som Ike Turner og mennene som Bardot. Du må akseptere avvik. Jeg antyder ikke at kvinnelige Vekter er maskuline.
De fleste av dem er så kvinnelige som en vanlig mann kan holde ut (med mindre de har en aggressiv ascendant). Og jeg antyder absolutt ikke at mannlige Vekter er feminine. De er vanligvis ganske virile hanndyr. Men det kan ikke benektes at de har så rene trekk at de ikke kan forveksles med tungvektsboksere eller brytere. Selv den sjeldne Vekt som kan kalles stygg, og det vil være svært uvanlig å komme over en, har et så sjarmerende uttrykk at du vil få lyst til å kommentere at ansiktet hans (eller hennes) bærer preg av en vakker karakter.
Du vil aldri møte en Vekt som ikke har et smil som en myk, hvit sky. Smilet fra Venus kan smelte en sjokolade i løpet av tjue skritt. Når det treffer deg med full kraft, har det nok stearinlysvarme til å forvandle alminnelige eller rett og slett kjedelige trekk – bokstavelig talt, ikke i overført betydning.
De fleste Vekter har myke kurver og ikke kanter. Håret er ofte krøllete. De er vanligvis ikke overvektige (selv om en ascendant i Tyren kan frembringe noen ganske runde eksemplarer). Men selv da kan de lure deg, gå på diett og få en ganske stram figur. Men selv i de tilfellene vil kurvene dukke frem her og der, som en slank timeglassfigur. For å bruke Bardot som eksempel igjen: Man kan absolutt ikke si at hun var tykk – men kan man kalle henne radmager? Det finnes én måte til for å identifisere Venus sitt utseende og fysiske egenskaper. Du vil kunne legge merke til en lys, klukkende latter som klinger av munterhet. Når du har hørt den, glemmer du den ikke så lett.
Nå kan det hende du tenker at det å bli født attraktiv med smilehull, å søke rettferdighet og skjønnhet, å være tiltalende og lett å glede, er en velsignelse. Det er lett å forestille seg at mildhet og intelligens, eleganse og forståelse er gaver fra en god fe. Og det kan hende du har rett. Når skålvektene er i balanse, er alt bare gamme, som å møte en engel fra paradis. Problemet er denne gode feen. Hun driver og dytter borti den ene siden av vekten med tryllestaven sin, og deretter den andre, noe som får Vekten til å vippe frem og tilbake. Det virker ikke som om hun greier å bestemme seg i sin vankelmodighet for om hun har gjort en feil eller ikke, og hun viderefører denne ubesluttsomheten til Vektene. Først vil de snakke hull i hodet på deg og ta over hele samtalen. Deretter vil de lytte intenst, med smigrende interesse. Når andre krangler, vil de spille rollen som fredsmegler, og glatte over alle rynkene. Deretter vil de snu tvert om, bevisst ta motpartens side i diskusjonen, og starte en krangel bare fordi de får utbytte av det.
De søker harmoni. Likevel er det mange Vekter som hengir seg til overdreven spising, drikking eller kjærlighetshistorier, og derved snur kakeboksen på hodet og ødelegger harmonien. Faktisk vil du komme over noen Vekter som vil minne deg om Dr. Dolittles «dytt-og-trekk-meg»-dyr.
Dette soltegnet er også kjent som Den late Vekten, som er nok en selvmotsigelse. For gjennom dager, uker og måneder i strekk kan Vekten være for opptatt til avkobling. De vil brenne litevis av midnattsolje, for deretter å sprette opp av sengen når hanen galer. Du blir sliten bare å av å se på dem. Men plutselig vil de dumpe ned i en stol og si: «Jeg er utslitt,» og vise det klareste uttrykk for latskap som du noensinne har sett (spesielt etter all den vanvittige aktiviteten). Og når de først har dumpet ned, vil man ikke kunne detektere at de leer så mye som en muskel hvis de kan unngå det. Det vil kreve innsats fra dem å plukke opp en skje eller løfte et glass (selv om de vil klare det). Men hvis det er noen i nærheten som tilbyr seg, vil de forvente å bli oppvartet i stort og smått. Når Vekten har bikket over i slapphet, kan du ikke flytte ham med en dampveivals. Han vil snakke, lese, gjespe, slumre og se på TV eller stirre ut av vinduet, og vil knappest se ut til å være i stand til å komme seg inn på soverommet (selv om han klarer det). All roping og skriking i verden vil ikke imponere ham. Det er som om han var i en annen verden. Etter en periode, når han har hentet seg inn igjen, vil han føle en gnist av energi, sprette opp og begynne å tøffe langs sporet igjen. Han vil vende tilbake til slipesteinen, og hendene og føttene vil fly. Atter en gang vil han jobbe som et muldyr i sele og holde en mirakuløs balanse og et stødig og jevnt tempo, mens han harmonisk planlegger sine gjøremål enkelt og effektivt. Selv om Vekten ikke er et dobbelt tegn, tror de fleste som kjenner dem, at de kjenner to forskjellige personer. Prøv å fortelle noen som nylig har sett en Vekt i aktivitet at Vekten er lat, og han vil stirre uforstående på deg. På den annen side, hvis du prøver å fortelle noen som har vært eksponert for Vektens slapphet at denne skapningen er en bunt av kraftig energi, vil han svare skarpt: «Den latsabben dere? Du må tulle med meg.»
Vekten vet instinktivt at for å gjenopprette harmoni i kroppen, må han veksle mellom aktive perioder og fullstendig hvile. Hans personlige sammensetning av gener, celler og elektriske impulser krever det, og de fleste av dem er ganske dyktige til å håndtere denne delikate fysiske balansen. Harmonien i sinn og følelser er derimot ikke alltid like instinktiv. Han kan gråte av overveldende følelser, bli skarpt sarkastisk, og deretter like lys og munter som den første rødhaken om våren. Dette er ikke i det hele tatt som Tvillingenes dualitet. Vekten dykker kontinuerlig dypt inn i den ene følelsen og så den andre etter tur, noe som ikke er det samme som det fullstendige karakterbyttet hos Tvillingene. Det finnes en dyp rikdom i Vektens følelser, uansett hvilken følelse som dominerer på et gitt tidspunkt, og en filosofisk tilnærming til både sorger og gleder som sjelden unnlater å jevne ting ut til slutt.
Et instinkt for sunn fornuft holder de fleste Vekter mentalt sunne og fysisk i form. Vanligvis unngår de alvorlige sammenbrudd i kropp og sinn. Den største trusselen mot helsen deres er overdrivelser av noe slag. Å spise søtsaker kan føre til fedme, mageproblemer og flekkete hud. Overdreven bruk av alkohol kan forårsake alvorlige nyre- og blæreproblemer, som igjen kan resultere i kraftige migrene-lignende hodepiner. Å gi etter for depresjon kan forårsake kløe i huden og til og med byller. Brystområdet er et sensitivt område av kroppen, og noen ganger forekommer fotproblemer og tarmforstyrrelser, selv om disse ikke er like vanlige. Mange Vekter får sår, ikke så mye av bekymring som fra misbruk av fordøyelsessystemet og det ustabile emosjonelle temperamentet. Generelt er Vekten sunnere enn de fleste, med mindre han presser seg selv for hardt og glemmer å ta de nødvendige hvileperiodene. Effekten av fred og harmoni på helsen til Venus er nærmest mirakuløs. Når de er syke, trenger de enorme mengder langvarig hvile, uten uharmoniske emosjonelle situasjoner som plager dem, hyggelige bøker, myk musikk og beroligende ord. Et slikt miljø svikter sjelden med å få den typiske Vekten raskt på beina igjen.
Vektens karakter består av omtrent like deler vennlighet, mildhet, rettferdighet, sta argumentasjon, motstand mot å gi etter, filosofisk logikk og ubesluttsomhet. Det er best å se nærmere på disse ingrediensene i detalj. Argumentasjonen, for eksempel. En Vekt vil krangle med deg om hva klokken er dersom han tror klokken din går to sekunder feil. Ikke prøv å komme unna med en generalisering som: «Tenåringer ødelegger landet.» Du vil få en logisk, nøye gjennomgang om Fredskorpset og hvor mange vidunderlige ungdommer som finnes i verden, selv om hans egne barn er ulydige drop-outs. Kom med en bemerkning som: «Lovene er så korrupte i dag at alle dommere og advokater er uærlige,» og han vil snakke i timevis om rettferdighetens guddommelige beskyttelse i dette landet, juryens dyder og problemene hos lovgiverne, tilbake til romersk lov og videre gjennom Napoleonsk lov. Aldri si tilfeldig: «Det er tåpelig å bo i byen når du kan bo på landet. Det finnes ingen sammenligning.» Den siste frasen er spesielt en stor feil. Bare nevn ordet «sammenligning», og den gjennomsnittlige Vekten er i gang. Han kan holde det gående med sammenligninger hele natten, med pause for forfriskninger. Han vil prise skjønnheten og fordelene ved byene sammenlignet med landlige områder: beskrive de lysende lysene, tutende drosjer, teatre, museer og parker på strålende vis – selv om han selv bor i forstaden – og du kunne ikke få ham til å stoppe, selv med dynamitt. Det ville ikke gjøre noen forskjell om du inntok motsatt standpunkt i noen av disse sakene. Vekten ville da legge ut om økende ungdomskriminalitet, korrupsjonen i domstolene og gledene ved å bo på landet. Han bryr seg egentlig ikke om hvilken side han tar i en god diskusjon, så lenge han tar motsatt side. Noen ganger, hvis han kjeder seg, kan han bytte side midt i diskusjonen. Fortell ham at du liker en film, og han vil fortelle hva som er galt med den. Kritiser den, og han vil rose den. Ros en ny bok, og han vil liste opp dens svakheter. Synes du den er kjedelig, vil han påpeke dens styrker. Gjennom all denne konstante, logiske resonnementen prøver den mannlige Vekten å forbli rettferdig. Den mannlige Vekten frykter både fordommer, urettferdige anklager og blind tro. Det han søker, er den virkelige sannheten, den eksakte balansen som gir riktig svar, etter å ha vurdert alle muligheter.
Det er en beundringsverdig egenskap, selvsagt, men all denne veiingen for og imot kan drive en positiv person fullstendig fra vettet. Det kan drive Vekten selv inn i en tilstand av konstant ubesluttsomhet. Selv de mest kontrollerte Venus-mennesker misliker å ta øyeblikkelige beslutninger uten å vurdere alle muligheter. Rettferdighet kan bli en besettelse. En Vekt som er general, med sin balanserte og harmoniske dømmekraft, er en utmerket strateg, og gjennomtenkt planlegging kan vinne en kamp før den er utkjempet. Hans evne til å se alle sider, roe nerver og dempe raseri, kan gjøre ham til den beste typen mekler, som bringer sammen mennesker som hater og mistenker hverandre, og får dem til å samarbeide harmonisk. Men krig gjør alle Vekter hemmelig hjertesyke. De hater blodutgytelse. En oktoberfødt offiser i de væpnede styrker vil la noen andre ta øyeblikkelige beslutninger under ild, mens han selv briljant legger strategiske planer som på lang sikt vil redde tusenvis av liv – og likevel vinne kampen for sin side.
Denne motviljen mot å ta beslutninger kan føre til et virkelig dødt løp med dem som har ugunstige planetkonstellasjoner i fødselshoroskopet. Det finnes noen som ikke kan bestemme hvilken sko de skal ta på først om morgenen, for ikke å snakke om hvilken side av sengen de skal stå opp fra. Selv den gjennomsnittlige Vekten du møter på kontoret eller på en fest vil alltid reflektere denne tendensen til å veie alt frem og tilbake til du blir nervøs, og tiden for beslutning allerede har passert. De vil si: «Hvis jeg gjør dette, vil slik og slik skje. På den annen side» (som er en av deres favorittfraser) «hvis jeg gjør det, kan slik og slik skje.» Disse vektene kan vippe villt opp og ned som en vippe. Det finnes knapt noe mer smertefullt å se enn en tvilende Vekt som prøver å bestemme seg hvorfor, hvor og om han skal gjøre det. Han liker heller ikke å bli stresset eller presset mens han tar en beslutning. En utålmodig person kan forvandle den luftige Vekten til en plutselig jordstubbornhet som ville få Tyren til å se ut som et lettlurt offer. Utålmodighet er en egenskap de fleste Vekter ikke kan fordra. Flyktige, impulsive personer som ikke stopper opp for å vurdere konsekvensene, gjør dem nervøse.
Det er morsomt at Vekter alltid straks vil nekte sin ubesluttsomhet. Det første de sier når du beskriver deres soltegn, er: «Jeg er ikke ubesluttsom i det hele tatt. Det stemmer ikke. Det beskriver meg absolutt ikke.» Skjul smilet ditt. Oversatt betyr benektelsen at, selv om Vekten tar en djevelsk lang tid på å bestemme seg (noe han praktisk nok glemmer), når han først har nådd en konklusjon, er han fullstendig engasjert i den. Hvis han får tilstrekkelig tid, vil hans endelige beslutning bli gjennomført med så kraftfull overbevisning at han selv tror han er fast og besluttsom. Ikke la det villede deg. Når han forteller deg at han ikke har problemer med å bestemme seg, starter han egentlig bare en typisk Vekt-diskusjon, og du kan fortelle ham det. Det vil gjøre ham godt å innse at han, selv midt i sine innvendinger mot astrologiske trekk, bekrefter sannheten om sitt soltegn. Når han benekter analysen din, kan du bare si selvsikkert: «Jeg forventet at du ville ta den holdningen. Vekter krangler alltid om hvert poeng.» Det vil drive ham til vanvidd, men det kan hjelpe ham å se sannheten – og sannheten er det han søker. Han vil utvilsomt se logikken i det. Å si at han er urettferdig og nekter å vurdere begge sider vil også trekke ham ned et hakk eller to.
Svært få Vekter er merkbart eksentriske eller liker å vise seg frem. De fleste er like sunne og balanserte som en ryddig hveteåker som svaier grasiøst i vinden. De er normalt nøye ærlige i forretninger, og lite uforsiktighet finnes hos dem. Vekten vil heller bruke tid på å gjøre ting riktig enn å gjøre en feilstart og måtte gjenta prosessen. De hater overdrivelser og frastøtes av pinlige utbrudd av sinne og lidenskap, selv om de selv kan være skyldige i begge ekstremer dersom de presses for langt. De fleste Vekter har en fantastisk evne til å konsentrere seg og å fundere over dype emner. De er født med kjærlighet til bøker, og med slik respekt for trykte ord at mange forakter pocketbøker. De føler at det ikke er en bok med mindre den er innbundet og lukter og føles som en bok. Du vil nesten alltid finne et omfattende bibliotek i hvert Vekt-hjem.
De elsker harmonien i lyder, farger, poesi og korrekt bruk av ord, både skrevet og muntlig. Sjeldent unngår de påvirkning fra kunsten. Vekten er en mild, følsom elsker av alt som er godt, rent og vakkert under det bildet han måtte projisere når den gode feen banker på den ene siden av vekten hans. Han er en kunstnerisk sjel innerst inne, som liker å spre myke blå og pastellfarger fra Venus på fester og kulturelle arrangementer. Mykt lys, behagelig musikk, interessante samtaler, god mat og fine viner begeistrer ham. Sinnet hans har både diamantens glans og opalens glatte overflate. Han beveger seg i luftens skiftende element og reflekterer kobberets nytte, hans harmoniserende metall. Det finnes et snev av den kjølige, Vekt-mynten i hans våkne resonnement og hans skarpe æressans, og seks dimensjoner av fred skinner ned på ham fra Venus.
For å virkelig forstå Vekten må man forstå gåten om vektskålene; den ene siden hvelvet med oktobers livlige, gyldne blader, som antyder frisk høstluft – den andre siden holdende himmelblå grupper av sjenerte fioler, gjennomvåt av frisk aprilregn. Når vektskålene tipper, blir lys optimisme til stille panikk, tyngdet av ensom depresjon. Når de balanserer, produserer de perfekt harmoni mellom hans rike, krakende intellekt og hans hengivne, medfølende hjerte. Årstidene holder Vektens hemmelighet. Vinter er for kald, sommer for varm. Han må blande begge for å få til en perfekt høst og vår.
