Etter å ha lest om Krepsens sans for humor kan du få inntrykk av at kontoret til en Kreps-sjef er et eneste stort muntert sted, med alt unntatt konfetti og en sommelier som serverer champagne. De ansatte vil være «straight men», og den månepregede lederen er standup-komikeren med de kvikke replikkene. Det vil være som å gå på jobb i en nattklubb hver dag. Vel – nei, ikke helt.
Hvis du arbeider for en TV- eller filmkomiker, kan noe slikt kanskje stemme. Men ellers bør du heller børste konfettien av skulderen, rette på slipset og glemme vitsene. Den seriøse, hardtarbeidende Kreps-lederen setter ikke pris på munterhet i arbeidstiden. Hans yrkeshumor kan bestå av alt fra å le av en overmodig konkurrent som går på trynet, til et svakt humrende når du ber om å få doblet lønnen før du har bevist hva du duger til. Begge disse situasjonene vil treffe lattermusklene hans og fremkalle et bredt glis. Lite annet vil vekke særlig latter eller fnising. Humoren finnes fortsatt der, under det stramme forretningsansiktet og den kritthvite skjortekragen, men den brukes sparsomt på jobben. De fleste latterutbruddene hans på arbeidstid vil være reservert for menneskelige feiltrinns komedie, eller for å dempe andres nervøsitet, og tonen vil som regel være vennlig. Sju timer og femtitre minutter av hver åtte timers arbeidsdag vil imidlertid være uten humor – til og med alvorlige.
Jeg vil ikke skremme deg til å tro at han er Simon Legree (selv om det finnes noen få Kreps-sjefer av den typen rundt omkring i verden). Det er bare slik at jobben din under en Kreps-sjef er tryggere hvis du sørger for at buksene er presset, håret pent skilt og hjernen skjerpet, enn hvis du forsøker å dra noen raske vitser og lystig spille andrefiolin. Førstefiolinisten du prøver å imponere, har pause fra humorverkstedet når han sitter bak det polerte mahogniskrivebordet, med bilde av moren på den ene siden og familiefotografiet på den andre. Kan du forestille deg hva som ville ha skjedd med et medlem av Calvin Coolidges regjering dersom han midt i et møte hadde dratt spøken om «hvem var den damen jeg så deg med i går kveld»? Jeg kjenner en ansatt som gjorde en alvorlig feil ved å oppgi feil leveringsdato til en verdifull kunde. Da hans Kreps-overordnede kalte ham inn for å få en forklaring, og var innstilt på å være vennlig, sa han muntert: «Sjef, jeg beklager oppriktig min dumhet, og hvis du gir meg et par dager, er jeg sikker på at jeg kan finne på flere utmerkede unnskyldninger!» Han ville vært en suksess i gammeldags vaudeville, men han fikk kroken på døren av sin lite fornøyde Kreps-arbeidsgiver.
Forhåpentligvis vil du lære av det store egget den ansatte la igjen etter sin siste opptreden. Kreps-sjefen er i virksomhet av én grunn – å tjene penger. Punktum. Penger. De er laget av grønt og svart trykket papir, med ulike tall i hjørnene som angir hvor mye makt, prestisje og luksus de kan kjøpe. Du bytter dem mot hardt arbeid. Jo hardere du arbeider, desto flere slike grønne og svarte papirlapper får du, og desto større blir tallene i hjørnene. Det er hans filosofi – i et krabbeskall. Det vil være klokt å gjøre den til din.
Så du synes han er litt stiv og formell? Kanskje hvis han slappet mer av, sluttet å være så streng når det gjelder unnasluntring og skapte en vennligere atmosfære, ville han ikke bare vært mer vellykket, men også lykkeligere? Har du tenkt den tanken? Ta en titt på Dagens Næringslivs årlige topplister. Sommerfødselsdagene vil dominere, og juli vil være aller øverst. Se deretter en gang til på siden «Berømte Krepser». Han må gjøre noe riktig.
Uansett hvilken bransje han befinner seg i, er Kreps-sjefen virkelig i sitt ess når det gjelder handel – fra hester til aksjer – og alt imellom. Han er en mester i å finne ut hva folk ønsker, og levere det med solid fortjeneste.
Lokkemiddelet penger kan til og med ha ført ham bort fra den utdannelsen han egentlig ønsket, slik at han ble selvlært og selvgjort. Hvis ikke, kan du trygt vedde en månedslønn på at han, mens han studerte, arbeidet deltid og la litt penger til side. Hva sier jeg – studerte? Denne mannen hadde sannsynligvis sin første «jobb» allerede som seks- eller sjuåring, da han gikk til hjørnebutikken for å kjøpe melk eller brød og tok to øre av sin hengivne mor for turen. Spør ham når han begynte i sin første lønnede stilling. Du vil sannsynligvis få deg et sjokk. Men det vil øke din anseelse hos ham. Han vil respektere deg og notere mentalt at du tenker riktig. Forresten – vær oppmerksom på de mentale notatene han gjør seg. Han har hukommelse som en elefant. Kreps-sjefer glemmer sjelden noe. Det gjelder når du kommer, når du går, og hvor mange ganger du besøker toalettet i løpet av dagen. Men han vil også huske kveldene du ble igjen sent, og den gangen du arbeidet hele helgen for å hjelpe ham med en viktig kontrakt – og du vil bli rettferdig, til og med generøst, belønnet.
Han kan ha arvet både formue og posisjon, men Krepsesjefen hviler sjelden på familiens laurbær. Han må bevise at han kan lage en pengebinge på egen hånd. Likevel er han ikke grådig. Han er oppriktig medfølende og veldedig, uten å være naiv. For ham begynner veldedighet hjemme. Familien kommer først. Deretter virksomheten. Etter det er det din tur – og alle andres. Ingen kan være så storhjertet og økonomisk gavmild når mottakeren virkelig fortjener det, og når det faktisk ikke finnes andre steder å henvende seg for hjelp. Da vil krabben gjøre sin gest – og den vil ikke være liten. Husk bare at det er stor forskjell på ærlig nestekjærlighet og uforsiktig spekulasjon. Han har et mykt hjerte, men ikke et mykt hode.
I virkeligheten er Kreps-sjefen en dypt følsom og mild person, og i bunn og grunn usikker. Suksess demper mange av hans indre frykter, og det er derfor han forfølger den så hengivent. Når han blir såret – og det kan skje langt oftere enn du er klar over – trekker han seg inn i sitt harde skall. Det er også en typisk Kreps-forsvarsmekanisme når han ikke får det som han vil, og det virker ofte til hans fordel. Folk får alltid medlidenhet med en krabbe som har trukket seg inn i skallet sitt, og noen ganger lover de ganske mye for å lokke ham frem igjen.
Det finnes også mange kvinnelige Kreps-sjefer. Nesten hver eneste Kreps-kvinne du møter, har arbeidet på et tidspunkt i livet, arbeider nå – eller er sjefen din nå. Hun kan være forelsket i kjærligheten, men jobben hennes har en rival som kan vinne overlegent. Hun blir ikke lykkelig av bare følelsesmessig trygghet, selv om hun iblant kan tro det. For alle Kreps-mennesker er lykken todelt – penger og hengivenhet i like mål. Den kvinnelige krabben misliker sannsynligvis husarbeid, uansett. De fleste Kreps-kvinner gjør det. Hvis du har hørt noe annet, skyldes det deres tilknytning til kjøkkenet. Egentlig vil disse kvinnene langt heller konkurrere i en mannsdominert verden, med alle sine følsomme følelser, enn å slite seg gjennom den daglige rutinen med feiing og støvtørking, støvtørking og feiing – med en og annen gulvvask for å bryte monotonien. De liker ikke å innrømme det, og hjemmene deres er som regel hyggelige nok, enten de er rene eller rotete, men de misliker rollen som husmor. Hengivenheten og beskyttelsen som følger med, er utmerket, men møbelpolish kan de klare seg uten. På de fleste områder skiller de kvinnelige lederne seg ikke vesentlig fra mennene, med ett unntak: Jentekrabbene går ikke med bukser, hvite skjorter og slips. De bærer milde smil for å skjule ømme hjerter og hardtskodde sinn, ofte toppet med feminine og romantiske klær.
Alle Krepsesjefer har en bemerkelsesverdig innsikt i følelsene dine. De vil forstå alt du sier med nesten uhyggelig presisjon, og det mest foruroligende er at de også er oppmerksomme nok til å oppfatte meningen i det du lar være usagt – så vær oppmerksom på det du ikke sier. Mennesker født i Krepsen er egentlig ikke einstøinger. De kan opptre slik iblant, når de går gjennom en gretten eller nedstemt periode, men som regel omgir de seg med mennesker. Ensomhet er skremmende for de fleste krabber, bortsett fra dem som har søkt den på grunn av svært dype sår tidlig i livet – og selv de er ulykkelige alene, selv om de kanskje ikke er seg det bevisst.
Det er godt å arbeide for en leder født i Krepsen. Du vil lære mer av ham på én måned enn du vil lære av andre sjefer på et helt år. Det viktigste du vil lære, er hensynsfullhet. En Krepsesjef forhandler hardt, men han er rettferdig samtidig som han er skarpsindig. Å spille vinn eller forsvinn med de store aktørene som sitter på de blå aksjene, er én ting. Å utnytte de uskyldige er noe helt annet.
Han er i bunn og grunn en vennlig og anstendig person, som beveges til dyp medlidenhet av både grusomhet og ulykke. Høflighet og medfølelse er ikke gammeldagse ord for ham. De er en del av hans personlige æreskodeks. Hvis hensiktene dine er oppriktige, motivene sunne og hjertet ærlig, vil han støtte deg gjennom feilvurderinger og personlige vanskeligheter.
Krabben venter tålmodig og utholdende, med begge øyne vidåpne. Sinnet hans forblir våkent og praktisk, men hjertet drømmer – og drømmene er like magiske som måneskinnet som beveger ham. De kan ta ham med på en glamorøs og spennende reise jorden rundt, eller inspirere ham til å bygge en mektig industri som bruker sitt overskudd til å fremme vitenskapelig forskning som kan komme menneskeheten til gode. Men hver drøm er bygget på et solid fundament. Hans poesi er vakker, men den gir alltid mening.
Når det gjelder den vitsen, sørg for at du forteller den i lunsjen – ikke i arbeidstiden. Hvis den handler om vanlige mennesker og har et godt poeng, vil han le. Da vil du oppdage hvordan han egentlig er. Se på øynene hans, og du vil se at den månepregede latteren er et lyst og modig svar på indre frykt og sår som bare den tålmodige krabben, med sitt milde hjerte og harde skall, våger å gi.
