Løven

Har noen nylig sagt til deg: «Ikke gjør meg noen tjenester», men samtidig blendet deg med et fullstendig strålende smil? Da har du vært i kontakt med den store katten. Ikke bekymre deg – du kommer til å komme deg. Hva gjør vel en liten svidd flekk her og der? Det er slett ikke uvanlig at Løven viser både sin arrogante stolthet og sin solfylte lekenhet på samme tid, og det er nettopp derfor han slipper unna med det meste.

Løven, dyrekretsens konge, hersker over alle de andre dyrene. Løven, mennesket, hersker over deg og alle andre. (Ja, ja, jeg vet at han egentlig ikke gjør det. Men ikke fortell ham det. Det ville knuse hans store, varme, egosentriske hjerte.) Det beste er å føye ham litt. Da vil han male i stedet for å brøle og skremme deg halvt ihjel. Løven veksler mellom å være energisk og sosial og å være vakkert lat, mens han undertrykker et luksuriøst gjesp. Hvis du vil studere dyret, bør du oppsøke alle de lyse, glitrende stedene i byen. Minst halvparten av menneskene du ser som virkelig lever livet med stil, vil være løver. De mer sjenerte pusene er hjemme og lever livet der. Løven hater mørke og kjedsomhet like intenst.

Hvis du møter en som rødmer lett, må du passe på at du ikke forveksler rødming med en oppblussing av stolthet eller ego. Det er større forskjell på en rødme og en glød enn på to bokstaver i alfabetet. Ansiktet hans kan være rosa fordi han har danset for hardt. Kinnene kan gløde fordi kjærligheten i hans liv nettopp gikk forbi. Men den sterke fargen skyldes ikke innadvendthet eller beskjeden sjenanse. Det finnes ingen introverte løver. Det finnes bare løver som later som de er introverte. Det er viktig å huske. Du kan møte noen få løver som holder sin herskende sol dempet og går stille rundt, sterke, verdige og målbevisste. Ikke la den myke malingen lure deg. Selv de milde løvene er innerst inne overbevist om sin kongelige rett til å herske over venner og familie, mens de kikker ut bak gardinene og venter på sin sjanse på scenen. Hvis du tviler, velg en stille løve som later som han er introvert, og angrip stoltheten hans. Ta fra ham noe han mener med rette er hans, gi ham ordre og vis ham ingen respekt. Du vil høre det angivelig milde dyret brøle helt til dyrehagen. Det krever mot å utfordre ham når han forsvarer sine rettigheter og sin verdighet. Noen løver blir mildere med alderen, men løven senker aldri sitt stolte hode. Aldri.

Når det gjelder de fysiske kjennetegnene ved dette soltegn, trenger du bare å se etter mennesker som ligner en løve eller løvinne, med en manke av hår som feier bakover fra ansiktet, og et tilsynelatende dovent uttrykk. Løver går rett og stolt, med kattens myke, glidende gange. Kvinnene kombinerer smidig eleganse med en skjult, dirrende intensitet. Denne siste er ofte kamuflert av et mykt, vanligvis rolig og stabilt vesen. Men glem aldri at løvinnen alltid er klar til å slå til hvis hun føler seg truet. Klørne er skjult, men skarpe.

Du vil legge merke til en kommanderende utstråling og en majestetisk holdning når løven ser ned på alle de vanlige dødelige under seg. Vanligvis er både bevegelser og tale rolige og avmålte. Løver snakker sjelden fort, løper sjelden og går heller ikke raskt (med mindre de for eksempel har Væren eller Tvillingene som ascendant eller månetegn). Du vil ikke ignorere løven lenge i en gruppe. Enten tar han sentrum av scenen med dramatiske uttalelser og handlinger – eller så tar han det ved å furte og surmule bak potteplantene til noen skynder seg bort og spør hva som er galt. Tegnet frembringer sin andel blå øyne, men mange løver, særlig kvinner, har mørkebrune øyne som først virker myke og vennlige, for så å gnistre av ild, ofte runde i formen og svakt skråstilte i ytterkantene. Håret er mørkt eller rødblondt og vanligvis bølget, båret i en vill, ubekymret stil som feier oppover og står ut på toppen og sidene – eller stramt bakover, ett ytterpunkt eller det andre – og hudfargen har ofte et merkbart rødmende skjær.

Løver har en merkelig effekt på mennesker som er direkte morsom å observere. Det er vanskelig å stå foran en løve uten å rette seg opp i full høyde, trekke magen inn og skyve skuldrene bakover. Jeg vet egentlig ikke om vi undersåtter gjør dette i etterligning av løvens kongelige vesen, eller for å samle mot til en mulig belæring – for løver elsker å gi gratis råd. De har en egen evne til å fortelle deg, med en lett overlegen og nedlatende tone, nøyaktig hvordan du bør styre livet ditt.

Denne kjærligheten til å undervise er grunnen til at så mange løver ender opp som lærere, politikere og psykiatere. Det irriterende er at de er ganske flinke til å rasjonalisere ting og glatte ut rynkene i livet ditt. Synd at de ikke kan håndtere sine egne saker med like stor letthet og finesse. Likevel er det nettopp dette som gjør løven så uimotståelig: hans oppriktige følelse av overlegenhet og hans utmerkede evner, merkelig blandet med en fryktelig, åpenbar sårbarhet i egoet. Den stolte, verdige katten – sårbar? Ja, absolutt. Han blir dypt såret når du ikke respekterer hans visdom og generøsitet. For å temme ham trenger du bare å smigre ham. Ni av ti ganger vil han forvandles fra et brølende beist til en sjenert, tam kattunge som nesten synlig velter seg i rosens varme. Denne svakheten er Waterloo for mang en streng, autoritær løve. Forfengeligheten er hans akilleshæl. Smiger virker på ham som kattemynte, mens mangel på respekt gjør ham blind av raseri – og begge ytterpunktene gjør ham ute av stand til å utvise balansert dømmekraft. Noen løver mestrer disse tendensene, men de ligger alltid latent i soltegnets natur og er til stede i større eller mindre grad.

Prøv det en gang. Midt under en av hans belæringer, avbryt respektfullt og si til din løvevenn at han ser helt fantastisk ut i den genseren. Resultatet vil sannsynligvis være et brått fall fra verdigheten, idet løven rødmer og sier, helt forfjamset: «Virkelig? Synes du virkelig det?» I de fleste tilfeller virker det like godt å rose intellektet som utseendet.

Løven kan rett og slett ikke la være å føle seg overlegen og opptre dramatisk fra tid til annen. Et av barna mine hadde en lærer født i august. Hun kom hjem en dag og sa: «Mamma, læreren min er så morsom. Han er kjempesmart i alt, men noen ganger løper han rundt i klasserommet, vifter med armene og roper: ‘Jeg er omgitt av idioter!’ Vi fniser alltid, for vi vet at han ikke mener det.» Stakkars løve – selv barna vet at brølet er verre enn bittet. For rettferdighetens skyld bør det nevnes at du kan møte en med en vanskelig Mars eller Merkur og for eksempel Skorpionen stigende, og da kan bittet være mer alvorlig. Men her snakker vi om den typiske katten.

På mange måter er løven usedvanlig skarpsindig. Han kaster sjelden bort energi på å prøve å hente vann fra en tørr brønn, slik Væren ofte gjør, noe som gjør ham til en fremragende organisator og en klok fordeler av ansvar. Ordrene hans er overraskende effektive når han demper dramatikken, for han kan være en mester i enkel og direkte tale, selv om den har et snev av teater. Løven uttrykker godkjenning sjenerøst og åpent og kan gi nesten pinlig overdådige komplimenter. Han er heller ikke sjenert når det gjelder misnøye. Det han sier, mener han som regel. Det kan berolige eller svi, men det etterlater alltid et inntrykk.

De kongelige manerene til dette soltegn kommer særlig til sin rett når løvemannen eller -kvinnen er vert eller vertinne. De får deg til å føle at du er gjest i et kongelig palass. Du forventer nesten at en vogn med lakeier skal stoppe utenfor døren når som helst for å slippe av Marie Antoinette – eller i det minste Nell Gwyn eller Madame Du Barry. Løver omgir sine gjester med hauger av utsøkt mat, fine viner, vakre kvinner og myk musikk. Jeg må innrømme at jeg kjenner én løve med sterke Jomfru-planeter i horoskopet sitt som serverer terninger av agurk drysset med urter, persille og hvetekim på fester, men de øvrige detaljene er luksuriøst løveaktige – alltid inkludert de kvinnelige gjestene. For en frodig skjønnhet! Ludvig XIV hadde det aldri så godt. Men etter Ludvig XIV kom syndfloden – og etter mang en løves romantiske dans og middager følger en flom av frierier, lidenskap, tårer, sinne, unnskyldninger og ren, sentimental forvirring.

Når vi nå først er inne på romantikk, som er et vanlig tema når man har med løven å gjøre, enten personlig eller på papiret, bør det nevnes at du sjelden finner ungkarer eller peppermøer født under dette tegnet. Hvis du gjør det, bør du ikke danne deg en endelig mening før du diskret har sjekket skapet. Det er som regel en elsker i nærheten av enhver løvehule. Han er kanskje ikke gift når du møter ham, men han er forelsket, eller i ferd med å bli det, eller han har nettopp brutt et romantisk bånd og bærer et patetisk, fortapt uttrykk. Løvens ildfulle stolthet forårsaker mange knuste kjærlighetsforhold og ekteskap. En løve uten sin make er ofte et trist syn, men når stoltheten hans er blitt såret av en elsker eller ektefelle, kan han legge bort det triste blikket og i stedet bli temmelig vill og farlig. Likevel finnes det ingen som kan bære mer i stoisk verdighet, eller tilpasse seg nedslående forhold med større mot og ren tro og optimisme når det trengs.

Siden tilgivelse og åndelig sympati er en del av den store kattens indre natur, er forsoningene i løvens følelsesliv nesten like hyppige som bruddene, når fyrverkeriet av krenket verdighet har brent ut og ensomheten melder seg. Han er nesten konstant i lidenskapens grep – ikke bare overfor det motsatte kjønn, men overfor livet selv. Liv uten kjærlighet er for både løver og sky pusser som en plugg uten kontakt. Solen slutter å skinne for dem når romantikken dør.

Disse mennene og kvinnene lener seg aldri på andre. De foretrekker heller å bli lent på. Ansvar for de svake og hjelpeløse tiltaler dem. Løven kan brøle teatralsk over at alle er avhengige av ham, og at han tvinges til å bære hele byrden alene, men ikke bry deg om klagene. Han elsker det. Prøv å lette byrdene hans eller tilby hjelp, og du vil se hvor raskt løven foraktfullt avviser den. Å ta imot økonomisk støtte er noe han særlig misliker. Selv om han ofte kan være blakk, er han alltid sikker på at han snart vil finne en måte å fylle lommene igjen. Svært få løver er forsiktige med penger. Du kan finne en og annen som ble skremt av en inkassator i ung alder og oppfører seg som om han når som helst risikerer gjeldsfengsel. Men den typiske løven er en spektakulær gambler av natur, ofte vilt ekstravagant. Selv den sjeldne katten som sparer på kronene, vil kle seg dyrt og alltid se velstelt ut. Han vil ha førsteklasse og luksus hele veien og bruker penger fritt på moro og fornøyelser. Løven gir penger til nesten hvem som helst. Blir han spurt om lån når han selv har lite, vil han ofte gå ut og låne av noen andre før han innrømmer at Kongen ikke er i stand til å hjelpe sine «trengende undersåtter». Det er imidlertid siste utvei, for løver er dypt forlegne over å måtte vende seg til andre for penger, råd eller oppmuntring. De har mer enn nok ego til å gi seg selv oppmuntring, de er kloke nok til å samle sin egen gullkrukke – og de ber slett ikke lett om råd. Man søker bare råd hos dem som står over en selv, og hvem er overlegen løven?

Løven får ofte høy feber, er utsatt for ulykker og plutselige, voldsomt innsettende sykdommer, men er som regel immun mot kroniske, langvarige lidelser. Siden de sjelden gjør noe halvveis, stråler disse menneskene enten av utrolig vitalitet, eller så klager de over at de ikke har lenge igjen å leve – sistnevnte er en typisk reaksjon på mangel på verdsettelse og sult etter hengivenhet. Løver ser ut til enten å ha usedvanlig sterke hjerter eller en eller annen svakhet i hjerteregionen. De kan lide av smerter i rygg og skuldre, problemer med ryggraden, skader på ben eller ankler, plager knyttet til forplantningsorganene samt heshet eller sår hals. Men de kommer seg raskt etter sykdom, og den største faren er uforsiktighet med helsen eller å stå opp for tidlig når sykdom rammer. Å ligge til sengs og bli vartet opp smigrer løvens forfengelighet i starten, men når han innser at han spiller rollen som svak i stedet for sterk, overvinner han raskt disse periodene med hjelpeløshet.

For solstyrte mennesker finnes det ingen mellomting. De er enten skremmende skjødesløse og rotete eller nitid ryddige og ordentlige. De liker sladder og føler seg såret eller utenfor hvis noe skjer rundt dem som de ikke forstår. Løver er faste av natur. Det er vanskelig å få dem bort fra en bestemt kurs, selv om de kan få andre til å skifte mening med overbevisende tale. De samler bare for senere å kunne dele ut til andre, etter at de selv har sikret seg en glitrende trone med en myk fjærpute. De kan vise like voldsom energi som en dampveivals, for deretter å bli like søvnig late som katten, liggende og døse i solen. Når de arbeider, arbeider de. Når de leker, leker de. Når de hviler, hviler de. De fleste løver har et imponerende talent for muntert å delegere skitne og ubehagelige oppgaver til andre, mens de selv tar seg av viktige saker, som å avgjøre hvem som bør bli valgt til president, og hvordan krigen skal vinnes.

Til sin egen overraskelse, når en virkelig nødsituasjon havner på løvens sterke skuldre, bærer han den lett og unndrar seg aldri sitt ansvar. Han hjelper de forsvarsløse, beskytter de redde (selv om han kanskje er dobbelt så redd innvendig), muntrer opp de melankolske og tar fatt på sine egentlige plikter med mot. Dette er den medfødte løvenaturen som skinner frem etter at playboy-fasen er lagt bort sammen med de prangende håndmalte slipsene og gitaren han en gang spilte på.

Neste gang du er på mottakersiden av løvens stolte brøl, husk Hjerterdronningen som stadig ropte: «Hogg hodet av ham!», uten at noens hode faktisk ble hugget av. Husk den feige løven i «Trollmannen fra Oz» som ømt pleide sin vakre hale i krenket verdighet, mens han engstelig lette verden rundt etter ekte mot – bare for å oppdage at han var den modigste av dem alle da den virkelige krisen kom.

Løven er en brennende lojal venn, en rettferdig, men mektig fiende, kreativ og original, sterk og livskraftig – enten han er en stille eller en flamboyant løve, for begge typer finnes. Han kler seg i praktfulle drakter som passer hans fargerike personlighet. Vi overser hans arroganse, hans tidvis uutholdelige ego, hans noe latterlige anfall av forfengelighet og latskap, fordi hans hjerte, som hans metall, er av rent gull.

Overstrømmende av livsglede og gavmildhet danser den muntre, kjærlige løven i en valmueeng når solen står høyt på himmelen – og terningene han kaster med selvtillit viser tallene én og fire. Løven bærer stolt en topas for lykke, presser ofte grensene for langt, men har en indre verdighet og ynde som gjør ham i stand til å bære sine uhell med mot. De varme, gule strålene fra hans håpefulle sinn dypes til oransje i solnedgangens glød, og nettene hans lyser av tusen stjerner.